WHOOP! Jamboree

 

Ryvingen fyr

En velkomstdram, ja takk som byr
en skål for gamle Ryvingen fyr
og våren venter varm og yr
med den aller beste kjolen på

Whoop! Jamboree, her kommer vi
den lange tørn er over og forbi
og snart skal skuta legge bi
med den aller beste kjolen på

Hele denne shantyen kan du høre 22. april i ramsalt arrangement av Jan Tryman på Nidaroskvartettens vårkonsert i Rådhussalen, Biblioteket.

Trad. shanty. Tekst:: Erik Bye.

Per slutter i Nidaroskvartetten

Kjære kvartettvenner!

Pga. alder og helse slutter jeg nå i  Nidaroskvartetten, og jeg har i den anledning sett litt tilbake til den tiden jeg har vært med. Det kan også  være at noen av dere andre vil være interessert i dette, ettersom jeg er den som nå har vært med i lengst tid. Derfor sender jeg dette til dere.

Det var Leif Lingaas som inviterte meg til å begynne i kvartetten. Leif hadde jeg kjent helt fra jeg begynte i Trondhjems Mandskor i 1957. Han var allerede da en anerkjent sanger og organisator, og hadde deltatt mye i styre og stell både i Trondhjems Sangerforbund og på Norges Sangerforbund – en mann det stod respekt av. Og da han spurte, tok jeg det som en stor ære å få bli med i kvartetten.

Jeg startet i 1979, og møtte menn som hadde vært med en stund, noen av dem fra 1943, da kvartetten,som først het Amatørkvartetten, ble startet. Bjarne og Asbjørn Sund, Ottar Høyem, Henrik Møller og Hroar Ihlen var med da. Første øvelse var hos  Ottar  Høyem like før jul i 1943. «Foranledningen en var Høyems utstrakte bekjentskapskrets på Byneset…og det var rikelig med julekost på bordet om kvelden» som det stod i referatet fra øvelsen. Det var knapt med mat i krigens dager…Det var ellers enighet om at «traktementet skulle være enklest mulig». Ottar Høiem fortalte en gang at de noen ganger hadde med nistepakke til øvelsene.

De ble senere enige om at «Anchors Away» skulle være kvartettens kjenningsmelodi, og den ble da benyttet som «avmarsj« til matbordet. Slik ble den også brukt etter at jeg begynte i kvartetten.

Navnet «Amatørkvartetten» ble senere byttet til  «En-og-en-kvart-kvartetten» eller bare Kvartetten, inntil  den etter Arnljots forslag senere ble Nidaroskvartetten. Arnljot hadde tidligere vært med i den da kjente Norrønakvartetten.

Disse var det jeg møtte:

1. tenor:
Ottar Høyem (1943 –)
Konrad Johnsen

2. tenor:
Jørgen Stensås
Øivind Skaalmo ( 1967–)

1. bass:
Asbjørn Sund (1943–)
Leif Lingaas ( 1965 –)

2.bass:
Erling Bjørseth ( 1943–)
Bjarne Sund  (1943 –)

Piano:
Roald Bruen Olsen  ( 1970 –)

Dirigent:
Johan Stensås (1947–)

Asbjørn og Bjarne var brødre, likeså Jørgen og Johan. Konrad var nylig begynt,og sluttet etter kort tid . Familien hans var visstnok opphavet til fortellingen om « Haugen», som Leif likte å fortelle om, og som det alltid ble skålet for  under kvartettøvelsene. Steinar er flink til å gjengi denne fortellingen, som kanskje er verd å ta vare på? Konrad var også med i «Nøkken».

Til første øvelse fikk jeg utlevert en bunke med noter og en fortegnelse over dem, med angitt rekkefølge og tidspunkt fra første gang de ble brukt i kvartetten – et stort arbeid som var utført, med over 400 noter! Restene av dette er nå overlevert Karl Erik. Mange av notene er blitt tatt i bruk seinere.

Jeg fikk også av Leif overlatt kvartettens referatbok som gjennom mange år var benyttet etter øvelsene, og jeg overlot den i sin tid til Tor, som tok vare på den og laget et utsnitt av den som vi andre fikk. Denne referatboka burde vel kvartetten ha til sin oppbevaring? Den inneholder mye av kvartettens historie!

Senere kom Arnljot Gullvåg til  i 1980. Arnljot ble en verdifull tilvekst til kvartetten, både fordi han var en meget dyktig sanger og som den store personligheten han var. Han var også en utmerket skribent, og likte f.eks. å skrive referater etter hver kvartettøvelse, noe vi så fram til å lese. Dette var starten på referatene i kvartetten, som vi fortsatt prøver å gjennomføre (med forskjellig hell!)

Samme år kom også Atle Fredheim, og i 1984 begynteTor Skjånes, som helt fra starten av utmerket seg med sin store musikalitet og enorme kunnskap, og som satte sitt preg på kvartetten i hele 31 år!

I 1985 kom Caspar Seip, samme år også Steinar, som etter hvert også overtok som dirigent etter Johan, og han viste snart at det var en oppgave han maktet godt.

Bjørn Bergsdal startet i kvartetten 1997,men døde dessverre noen år seinere, uten at jeg kan erindre eksakt  når det var. Han var en god 1.tenor, som gjerne sa fra når det var noe han ikke likte. Jeg var særlig glad for at han varslet meg når han syntes jeg sang for høyt! Slik direkte tale setter jeg pris på!

Johannes Minsås ble med i kvartetten i 1999, uten at jeg husker hvor lenge han ble med.

De øvrige i kvartetten har blitt med  etter 1990. Jeg viser forøvrig til oversikt over kvartettmedlemmer som står på vår hjemmeside.

I tiden etter dette kan jeg ikke huske at vi opptrådte særlig mye utenom kvartettøvelsene. Vi sang noen ganger for våre respektive kor, og ved spesielle begivenheter for kvartettmedlemmer. Noen ganger opptrådte vi for losjen til Arnljot,og en gang sang vi Palmehaven for Sanitetsforeningen. Vi var tilfredse med gode øvelser annenhver onsdag  og godt kameratskap.

Det var først etter 1990  det kom fram ønsker om at vi måtte vise oss fram for et større publikum.  Vi øvde mer med tanke på eventuelle opptredener, vi fikk større sjøltillit, tro på at vi kunne makte slike oppgaver. Tor var en drivkraft i dette, og med sine kontakter fikk vi etter hvert flere invitasjoner til å vise oss fram. Vi meldte oss også på Den kulturelle spaserstokken, og fikk mange oppgaver her. Ikke minst skyldes det Tors, Jans og Tores spesielle kvaliteter som har ført oss videre.

Men nå er jeg kommet så langt at de fleste av kvartettens medlemmer sjøl deltok i det kvartetten foretok seg, så jeg stopper her.

Jeg håper at jeg fortsatt vil få tilsendt referater fra øvelser, så jeg kan følge med på kvartettens ferd videre?

Til slutt vil jeg takke for at jeg hver 14. dag i 10 måneder årlig har jeg fått være med i en gruppe som har gitt meg så mye verdifullt av sangerglede og samvær, og jeg er blitt kjent med flotte mennesker som har gjort at jeg hver gang har gledet meg til å dra på øvelsene.

Jeg ber dere overbringe min takk til deres kjære der hjemme, for god mat og godt stell når vi har vært der!

Med gode ønsker for kvartetten videre:

Per

Steinar takker og hyller Per for hans innsats i Nidaroskvartetten.

Vakre blomster fra kvartetten, overrakt ev Else Grønnesby, supplert med en god klem.

Kvartetten tar sommerferie

Kvartettens har hatt en fantastisk sesong. Nå overlater vi sangen til andre fugler for sommeren. Vi er tilbake i september for å øve inn flere nye sanger og finpusse på de gamle.

Riktig god sommer!

[hr]

Bilde av svart-hvit fluesnapper fra Wikimedia.org